Da Liverpool reddet meg.



Liverpool har alltid vært en viktig del av mitt liv, noe jeg fikk kjenne ekstra godt på i 2016 da jeg var frivillig innlagt for anoreksi lidelse.


Av Cathrine Bjørnfeld

Jeg er 29 år og har to fantastiske barn. For to år siden kjempet jeg mot alvorlig anoreksi. Jeg veide 40 kilo og var helt tom for alt av krefter. Hjertet mitt hadde begynt å slå uregelmessig og pulsen var veldig lav, under 40 en periode. Jeg merket at jeg snart ikke klarte mer, og at kampen mot sykdommen ikke lot seg gjøre alene. Jeg bestemte meg for å legge meg inn for å få hjelp. Tanken på å dø fra mine barn var mer skremmende enn tanken på å spise mat, men jeg trengte hjelp til å klare det.

Den uken jeg var innlagt var reglementet slik at jeg måtte være der og kunne ikke forlate området uten tilsyn. De mente det ikke var forsvarlig å la meg gå noen plasser alene, da de var redde jeg skulle falle om. Denne uka var det Liverpool kamp på TV, og jeg ville så gjerne se kampen. Jeg gråt og søkte om å få dra hjem til min far, bare for å få se kampen og så komme tilbake. Siden jeg ønsket dette så sterkt og uttrykte hvor viktig det var for meg, så fikk jeg (til stor lettelse) det innvilget.



Den kvelden satt jeg i kjelleren sammen med pappa. Vi var stille fordi jeg var så sliten og dårlig. Men der satt vi, pappa og jeg og så kamp.

Det var fantastisk! Jeg klarer ikke beskrive med ord hvilken følelse jeg hadde der og da. I de 90+ minuttene vi satt der og levde oss inn i kampen, opplevde jeg en pause for første gang på lenge! Jeg fikk en pause fra angst og tanker om mat, en pause fra den konstante smerten og indre uroen som hadde preget meg så altfor lenge. Det var en enorm lettelse! Aldri har ordene «You’ll never walk alone» betydd så mye. Aldri har følelsen av å være en del av Liverpool-familien vært så betydningsfull. For der og da følte jeg at det ikke hadde noen betydning hvordan jeg så ut, hvor mye jeg veide eller hva jeg hadde spist eller ikke spist. Jeg var likevel god nok for Liverpool, jeg hadde likevel en plass i Liverpool-familien. Jeg var god nok! Det hadde jeg ikke følt på lenge.

Jeg trengte den pausen. Jeg trengte den oppturen. Liverpool reddet meg.

Også ved en annen anledning i min sykdomsperiode kom Liverpool til redning. Da min storebror så at sykdommen holdte på å ta meg, bestemte han seg for å bestille kampbilletter til oss to. Han tok meg med til Anfield, der vi så Liverpool mot Manchester United og noen dager senere for å se Liverpool mot West Brom. Min bror betalte billetter og overnatting, da jeg ikke hadde råd til det akkurat da.

Denne uken kommer jeg aldri til å glemme. Den uken var den første uken på flere måneder hvor jeg tok meg selv i å le. Det var den beste opplevelsen på lang tid. Jeg kan ennå huske hvor godt jeg lo, og at jeg tok meg selv i å le, og at jeg bare gledet meg stort over det faktum at jeg lo. Det var magisk. Den uken fikk jeg «YNWA» tatoveringa mi på håndleddet, slik at jeg aldri skal glemme disse gode ord.



Jeg elsker fotball, jeg elsker min bror, min familie og jeg elsker Liverpool FC. Ved flere anledninger når noen av mine venner har spurt, eller bare ikke forstått, hvorfor jeg er så «opphengt» i Liverpool og fotball, har jeg sagt at «Liverpool reddet meg».


Takk for at jeg fikk dele min Liverpool-historie med dere.
Mvh. Cathrine



Cathrine vant to kampbilletter til Liverpool – Manchester City i høst for denne sterke og viktige historien. En historie som forhåpentligvis kan hjelpe andre med lignende problemer til å innse at de ikke er alene og at hjelp er mulig selv når livet er på det vanskeligste.


Med Liverpool FC Mastercard har du... 

 - en rekke fordeler på Anfield.
- reiseforsikring inkludert i kortet om du betaler reisen med det.

Søk om kortet   Les mer om fordelene