Kampen for å overleve 

Tomas opplevde sitt livs verste mareritt da han skulle oppleve sin første kamp på Anfield.
Midt i trengselen etter kampen får han multi-organsvikt og holder på å dø.
Veien tilbake har vært beintøff, og Liverpool FC holdt ham oppe.


Av Tomas Vërnes 

Jeg var i Liverpool for første gang for å se Liverpool Tottenham 30.mars 2013, sammen med ca 20 stykker fra Liverbirds Sykkylven. Normalt treffes de ikke før i sentrum etterpå, men akkurat denne gangen møttes mange av oss rett etter kampen utenfor stadion, noe som var veldig heldig for meg i dette tilfellet.

Etter kampen kollapset jeg nemlig et par hundre meter fra Anfield,ble hentet av sykebil,og våknet fra koma 7 uker senere.

Jeg hadde fått akutt bukspyttkjertelbetennelse, med blodforgiftning og multi-organsvikt, så hele kroppen "slo seg av"i mylderet og trafikk-kaoset rett etter kamp. Var imidlertid maksimalt heldig (om en kan kalle det det)med hvor jeg befant meg når det først skjedde. Jeg reiser en del i jobben, men når dette inntraff var jeg som nevnt i Liverpool, og ble jeg kjørt til Royal Liverpool Hospital, og operert åtte ganger av en kirurg som er verdensledende i bukspyttkjertel kirurgi.Hver operasjon var så komplisert at de var livstruende.

Da jeg våknet, kunne jeg så vidt bevege noen fingre, og nektet å tro at sesongen var over, og at Liverpool ikke ble seriemester for første gang siden 89/90.

På intensiv Care Unit kom personalet med en signert drakt fra Liverpools førstelag som en oppmuntring.

Jeg ble liggende på ICU (Intensiv Care Unit) og på Royal Liverpool Hospital i seks måneder før jeg var i stand til å kunne sendes med ambulansefly til St. Olav i Trondheim. En måned der, så til mitt "hjemsykehus" i Ålesund.

Der ble det noen måneder frem og tilbake med flere kritiske operasjoner, før jeg til slutt måtte jeg igjennom ni måneder på fysikalsk medisinsk avdeling for opptrening. Jeg mistet 60 kg på 6 måneder, så det meste av muskler var borte, og måtte først lære meg enkle ting som å komme meg opp i sittende stilling i senga, deretter komme meg fra senga til rullestolen uten bruk av heis.Så var det å bruke rullestolen, og tilslutt opp på krykker, før jeg etter hvert var istand til å stå oppreist på egne bein, og tilslutt lære å gå igjen for egen maskin.

Har nå hatt 28 operasjoner etter sykdommen, og første 8 operasjonene fikk jeg mindre enn 50%sjanse for å overleve hver enkelt.

Underveis har Liverpool FC holdt meg oppe. Jeg har fått sett kampene fra sykesenga, og etter hvert som jeg ble bedre, har jeg ofte hatt besøk fra familie eller den utvida familien av venner fra Liverbirds Sykkylven på besøk på sykehuset for å se kamp sammen med meg. Det er ingen hemmelighet at det har vært lange dager på sykehuset, og da har det vært godt å kunne se fram til ny kamp. Dessuten har Liverpool motivert meg.

Nå hadde det seg nemlig slik at på 2-årsdagen for da jeg ble syk, skulle Liverpool igjen spille mot Tottenham på Anfield, og det ble et naturlig mål å jobbe mot. Målsetningen var å kunne komme seg på kampen, og deretter klare å gå fra Anfield ned til Liverpool One etter kampen uten å måtte stoppe via sykehus denne gangen...

Jeg kom meg på kampen, men den kom litt for tidlig, så jeg var fortsatt i rullestol. Del to av målsetningen om å gå fra Anfield til sentrum står fortsatt uavklart, men målet er å klare det ved neste forsøk.

Del din historie her

Med Liverpool FC Mastercard har du... 

 - en rekke fordeler på Anfield.
- reiseforsikring inkludert i kortet om du betaler reisen med det.

Søk om kortet   Les mer om fordelene