Født Liverpool-supporter 

Jeg er født som en ekte Liverpool supporter, for jeg hadde vel egentlig ikke noe valg ...?

Av Marie Almås Halvorsen

Jeg ble født på Stord sykehus, 23. januar 2004. Mitt første antrekk var en Liverpool -body, som matchet mine storesøsken sine drakter. Før pappa klypte navlestrengen min, meldte han meg inn i The kop. På disse 15 årene, har jeg vokst en del. En ting jeg ikke har vokst fra er klubben i mitt hjerte. Den dag i dag har jeg di fleste Liverpool draktene som er kommet ut for salg. Jeg pleier ikke å trene i dem, ved mindre det er en spesiell anledning, eller jeg har flere av akkurat den drakten. For en Liverpool- drakt er akkurat som en bunad, og skal holdes hellig.

04.04.2004 ble jeg døpt i Stord kirke. Der fikk jeg navnet mitt Marie. For cirka et år siden kom pappa opp med ideen om at jeg kunne skifte navn til Ynwa Marie, eller Marie Ynwa. Jeg likte ideen veldig godt, men da det ble tatt opp i familie selskapet dagen etter, fikk jeg klar beskjed om at hvis det hendte, kom jeg til å bli arveløs. Da ble den ideen lagt til siden, enn så lenge. Jeg har bestemt meg for at før konfirmasjonen min den 4 mai, skal jeg skifte navnet mitt til Ynwa Marie. Enn så lenge er kallenavnet mitt blant venner blitt til Ynwa.

Når vi fikk hunden vår Teddy, ville jeg kalle han Reina. Oppkalt etter han som var mitt største forbilde på den tiden, altså Jose Manuel Pepe Reina, en stor keeper legende for meg. Katten vi hadde før det heter Robbie Fowler.

Jeg har alltid vært utrolig glad i pappaen min. Han er høy, gråhåret og dekket i LFC tatoveringer. Han er en utrolig sporty mann som aldri klager, selv om han lever med daglige smerter i kroppen sin, på grunn av bekktreff og hjerteproblem.

På høsten 2016, gikk jeg i syvende klasse. Det var en tøff høst for hele familien. Pappa hadde fått hjerneslag, men det hadde heldigvis gått fint med han. Dette skjede flere ganger den høsten, og den ene dagen jeg kom på skolen, trodde jeg at jeg aldri ville få se den kjære pappaen min igjen.

Det var 8. februar 2016. Vi hadde noe som kalles «ung på Stord» der vi skulle skrive brev til oss selv, som vi skulle åpne igjen i niende klasse. Sist uke fikk jeg tilbake dette brevet. Jeg åpnet det forsiktig og begynte å gråte med en gang.

Kjære Marie

Du har nettopp hatt et par tøffe uker. Går det bra med deg? Pappa har vært inn og ut av sykehus, og du har opplevd at han ikke husker hvem du er. Du er så utrolig sterk. Selv om jeg vil spørre deg om han har tatt deg med til Anfield Road, vet jeg nok innerst inne at det er for sent. Håper at alt går fint med deg og familien, og at dere klare det. Tenk på alle de gode minnene. Husk hva pappa har lært deg, «Du går aldri alene»

Klem

Det jeg gråt var gledes-tårer. Alt hadde gått fint med han. Han hadde hatt et par tilbakefall, men det gikk fint med han. I sommerferien 2016 hadde han et drypp, det er det siste vi har opplevd. To dager senere syklet han med «Team Rynkeby» til Paris, for å samle inn penger til kreftsyke unger.

Til konfirmasjonstur, høsten 2018, fikk jeg fotballtur til England med mamma og pappa. Vi tok fly ifra Flesland til John Lennon airport. Turen tok bare rett over en time. Vi lå på ett splitter nytt og fancy hotell, sentralt i Liverpool by.

Første dagen ble det brent av mye penger i supporter butikken. Jeg var innom der mange ganger på turen, og kjøpte noe hver gang.

Kampdagen var komt. Jeg og pappa tok buss fra bussterminalen og opp til Anfield Road. Vi gikk først og kjøpte sjal, og så gikk vi inn på den mest kjente fotball puben i området. Jeg fikk meg en brus, og vi hørte på forsangerne til The Kop som varmet opp der inne. Det var så mange folk der, at de hadde holdt meg oppe hvis jeg ikke hadde hatt beina i bakken. Vi gikk også og kjøpte Fish n chips, som er obligatorisk før kamp. Jeg hadde fått beskjed om at Anfield Road var blant de største stadionene i Premier Leauge, den var allikevel gigantisk i forhold til det jeg hadde sett før, nemlig Brann stadion. Det var helt magisk å gå gjennom en så trang korridor. Da jeg kom gjennom tunellen, bare lyste det opp med grønt gress, folk som strømmet inn til setene sine og musikk på anleggene. Jeg og pappa hadde sitteplasser høyt oppe ved Anfield Road stand, men jeg så likevel spillerne utrolig godt. Kampen var utrolig spennende. Jeg ble vitne til det første målet på Anfield som hadde blitt sluppen inn på hjemmebanen, siden februar 2018. Cardiff fikk et mål anullert, og stillinga ble 4-1 til Liverpool. Overlegen seier til de røde, og et kjipt tap til de blå.

Er det noe jeg savner så er det det store ekkoet på stadion av fans som synger «You`ll Never Walk Alone» og «Allez Allez Allez» .

Langweekenden var svært vellykket på mange måter. Jeg håper å få oppleve 2019 sesongen, og at store søskena mine og blir med!

 

Med Liverpool FC Mastercard har du... 

 - en rekke fordeler på Anfield.
- reiseforsikring inkludert i kortet om du betaler reisen med det.

Søk om kortet   Les mer om fordelene