Fire norske gutter til Paris


Da verden var stor og Europacup-finaler var nærmest uoppnåelige drømmer, satte Ronald Robertsen og tre andre norske gutter nesen mot Paris da Liverpool skulle spille den gjeveste finalen av dem alle mot Real Madrid.

En torsdag ettermiddag i mai 1981 ble jeg ringt opp av tidligere kollega Stig Andreassen. Han og to kompiser hadde tenkt å ta turen til Paris og se Europacupfinalen (nå kalt Champions League) i fotball mellom Liverpool og Real Madrid på Stadion Parc de Princes i Paris, Frankrike.

Steinar Lindberg skulle også være med, han gikk på Kommunalhøgskolen sammen med Stig. I tillegg var det Liverpool fan nummer 1, Thomas Larsen Bergheim, som holdt bil, en Volkswagen Passat og den skulle frakte oss til Frankrike.

Jeg kjente verken Steinar eller Thomas på forhånd, det var kun Stig som kjente oss alle sammen. Mandag 25.mai 1981 klokka 1530 dro vi fra Oslo og kjørte med følgende plan og reiserute: Oslo – Helsingborg – ferje til Helsingør – Rødbyhavn – ferje til Puttgarden – Hamburg – Bremen – litt igjennom Belgia og så rett til Paris.

Vi roterte på å kjøre. Sjåføren kjørte i 3 timer, byttet på og satte seg deretter i forsetet i 3 timer. Deretter satt man i baksetet i 6 timer. Slik rokerte vi hele turen både nedover og hjem fra Paris. Vi var heldige med ferjene i Helsingborg og Puttgarden, og brukte nesten nøyaktig 24 timer ned til Paris. Jeg var yngstemann og den som uheldigvis måtte kjøre inn i Paris en tirsdag ettermiddag i rushtrafikken.

Vi danna et fantastisk kameratskap på veien nedover, og tirsdag ettermiddag parkerte vi bilen i et parkeringshus og hadde et helt døgn til å gjøre Paris. Tirsdag kveld ble benyttet til en god middag og gjøre seg kjent med storbyen. Vi traff mange hyggelig Liverpool-fans, eldste mann var 74 år, Mr. H Stone. Det er anslått at rundt 15000 Liverpool-supportere dro til Paris, nesten 5000 uten billetter. Vi hadde heller ikke billetter i lomma da vi dro fra Norge, kun et brev fra generalsekretær Trygve Bornø i Norges Fotballforbund som viste at det franske fotballforbundet hadde fire billetter til oss fra Norge. Det var avtalt at vi skulle betale mye mer for billettene, men vi fikk 4 billetter til kr 25,- pr. stk. riktignok i svingen, men heldigvis i Liverpool-svingen.

På kampdagen rakk vi å besøke Eiffeltårnet, sitte på fortauskafé og nyte livet som fotballturist. Aldri har jeg sett et større sikkerhetsoppbud. Vi måtte vise billettene våre kanskje 3-4 km før stadion. Spesialtropp med bevæpnet opprørspoliti var å se hele veien opp til stadion. Vi var på plass klokka 1715, kampen startet tre timer senere. Det var et fantastisk liv på Parc de Princes, venstreback Alan Kennedy scoret kampens eneste mål bare få minutter før slutt i 2. omgang. Liverpool vant finalen med 1-0 over Real Madrid.

Etter kampen var vi i fyr og flamme, festet sammen med gode Liverpool-folk og drakk øl og feiret seieren. Jeg som yngstemann, og alltid med en liten ryggsekk med, overtok alle fotoapparatene til gutta. I løpet av kvelden, med så mye folk i Paris, forsvant vi for hverandre. Jeg møtte en skotte sent på natten og sammen gikk vi langs Champs Elysses. Ingen av min reisekamerater trodde meg da jeg fortalte at jeg sto rett utenfor nattklubben Lido da to Liverpool-ledere kom ut med pokalen de hadde vunnet seks timer før. Jeg kunne nesten ta på pokalen da den ble lagt i bagasjerommet på en parkert bil.

Vi hadde hatt en fantastisk tur Paris og Europacupfinalen for serievinnere (som det het den gang). Året etterpå var jeg så heldig å få møte Ray Clemence, Phil Neal og David Johnson på et treff for Supporterklubben til Liverpool i Oslo. Det var utrolig morsomt å vise fotoalbumet mitt med bilde fra hele turen. Jeg husker Phil Neal var imponert over oss fire norske fotballidioter som hadde tatt en slik tur.

Hilsen
Ronald Robertsen, YNWA