En gave til pappa 

Alle skulle hatt ei datter som Iris Gjerde Lian, som mest av alt ønsker å glede pappa med en tur til Liverpool, for han har virkelig fått føle på kroppen at helsa ikke spiller på lag.

Av Iris Gjerde Lian

Pappa er så Liverpool fan som et menneske kan bli. Han har ikke gått glipp av en kamp på TV og det er ingen unnskyldning som er god nok for å droppe en kamp for ham. Han har utrolig mye Liverpool-effekter rundt i huset, alt fra stearinlys, skjorter, sengetrekk, håndduker og alt man kan tenke seg.

I denne konkurransen har jeg lyst til å vinne så jeg kan ta med meg pappa på kamp i Liverpool.

Pappa har vært syk mesteparten av livet sitt, og jeg kan ikke huske som liten (eller nå som jeg har blitt eldre) at jeg har sett han ordentlig frisk.

Mitt navn er Iris Gjerde Lian og kommer fra en liten bygd i Nord-Norge, som heter Lødingen. På fritiden er jeg sammen med venner, spiller litt håndball og jobber for det meste. Prøver å spare så mye som mulig for en tur til Liverpool sammen med pappa. Verken pappa eller jeg har vært på Anfield før.

Pappa, eller Kurt som han heter, var kun elleve år da han fikk diagnosen Diabetes. Med diabetes kommer det opptil flere komplikasjoner som for eksempel øyesykdommer, dårlig blodsirkulasjon, hjerteinfarkt, nyresvikt og diverse andre komplikasjoner. I dette tilfellet har pappa flere av dem. Det er for eksempel vanskelig for han å gå fra hjemmet til butikken, som ikke er mer enn 50 meter hver vei på grunn av dårlig blodsirkulasjon i føttene. Han reiser ofte fra Lødingen til Sortland (som er en reisetid på ca. en time per vei) til øyelegen fordi synet er dårlig.

7. mars 2014 begynte han å pendle tre ganger i uken fra Lødingen til Harstad (som er en reisetid på 1.5 time per vei) for å gå gjennom en Hemodialyse. En slik dialyse tar vanligvis 3-4 timer per gang og må utføres tre ganger i uken. Etter en dag på sykehuset blir han utrolig sliten, utmattet og dette fører til at han sover mesteparten av tiden han tilbringer hjemme i Lødingen. Jeg merker hvor mye dette går inn på han. Både fysisk og psykisk.

Men et halvt år før dette fikk familien en forferdelig beskjed. Pappa hadde fått nyresvikt. Det var snakk om at han skulle få ny nyre som er en veldig stor operasjon, noe jeg ikke helt forstod før jeg selv tok kontakt og snakket med legene hans. Nyrelegen fortalte meg at de måtte være 100% sikre på at resten av organene hans tålte nyretransplantasjonen han skulle gjennom. De undersøkte både hjertet og lungene. Da de undersøkte hjertet hans fant de ut at det var to blodårer som gikk til hjertet som nesten var helt tette. Dermed måtte han gå gjennom en lang hjerteoperasjon. Samme dag han fikk vite dette, tok han pusteprøver hvor de oppdaget at lungene ikke var slik som de skulle. Han ble sendt i røntgen, hvor de oppdaget sarkodiose. Dette førte til at han ikke fikk stå på transplantasjons-listen før han ble frisk igjen. Men hadde det ikke vært for denne nyresvikten, hadde ikke sykehuset funnet ut at blodårene var tette før det var for sent.

Pappa får lov til å få i seg minimalt med mat og drikke. Det er nesten som en fest om han får ta seg et glass brus. En gang satt han og tygget på isbiter for å få i seg veske. Jeg tenkte at jeg ville at dette skulle gå over så fort om mulig. Jeg ville at min pappa skulle bli frisk. Som pårørende følte jeg at det var min plikt å sjekke om jeg var en eventuell match, slik at han kunne få en av mine nyrer. Pappa fortalte meg at han ikke ville at jeg skulle sjekke meg, for jeg er så ung, og han har sagt nei opptil flere ganger. Jeg har stått på stand for organdonasjon opptil flere ganger. Vært i media lokalt og også på God Morgen Norge for å sette fokus på Organdonasjon. 

I fjor trodde vi derimot at lykken skulle snu da pappa endelig fikk telefonen fra Rikshospitalet om at de hadde funnet en ny nyre til han. Jeg var på besøk hos mamma da de ringte, og han ringte meg med en gang. Han hadde programert ”You’ll Never Walk Alone” som ringetone hver gang Rikshospitalet ringte, slik at han viste at det var forhåpentligvis gode nyheter når melodien satte i gang. Han ringte meg og det eneste han klarte å si var: ”Liverpool ringte.” Før han etter hvert fikk summa seg og sa: ”Ringetonen vi satt for fire år siden, kom på telefonen min. Nå skjer det.” Han gråt, gråt og gråt i telefonen. Han var så lettet.


Tidligere hadde han fortalt meg at han var redd for å dø. Han var sliten. Han visste ikke om han klarte mer. Vi har aldri snakket om lignende før, men etter sykdommen, har vi vært nærmere enn noen sinne.

Jeg knakk sammen, og husker lite fra samtalen. Lillebror ble redd stakkar, så han sprang på rommet sitt. Jeg satte meg i bilen sammen med stefaren min, han kjørte så fort som han aldri har kjørt før, og møtte pappa på Evenes Lufthavn.

Selve transplantasjonen gikk fint. I ettertid har det dessverre vært en del komplikasjoner, og Rikshospitalet har vært på nippet til å måtte operere den nye nyren ut igjen.


Men nå ser derimot alt lysere ut. Nyren har stabilisert seg (det har ikke vært noen komplikasjoner de siste månedene), og pappa er på bedringens vei (vil jeg si). Det er fortsatt en vei å gå før pappa er tilbake i jobb, som er hans største mål. Han har vært uføretrygdet siden 2005, så det vil være en stor seier om han overhode kommer seg tilbake.

I tillegg har pappa og jeg snakket om å dra til Liverpool og se kamp, men både helse og økonomi har ikke strukket til de siste årene. Vi har et håp om at neste sesong er sesongen hvor både helse og økonomi spiller på lag.

Hvorfor mener jeg at pappa fortjener å vinne en tur til Liverpool? Pappa har aldri vært på Anfield før, og det er det sikkert mange andre som ikke har, som har sendt inn historier i denne konkurransen. Sykdommen til pappa har stoppet ham gjennom livet. Jeg føler at er det noen som fortjener dette, så er det pappa. Det å kunne gi ham noe tilbake for alt (og spesielt dette) hadde vært mer enn en drøm. Han har alltid stilt opp for meg når jeg har hatt det vanskelig, selv om han har nok å slite med fra før av. Jeg er ei pappadalt, og det er ingenting mer jeg ønsker enn å glede pappa.


Under her har jeg lagt med noen linker slik at dere kan bli bedre kjent med oss, og historien: 
https://www.nordlys.no/mitt-unn/iris-planla-a-gi-sin-egen-nyre-til-faren-sa-fikk-hun-beskjeden-hun-ikke-trodde-ville-komme/f/5-34-543869
https://www.vol.no/nyheter/lodingen/2015/10/24/%E2%80%93-Redd-for-%C3%A5-miste-pappa-11718035.ece?fbclid=IwAR3RBnNCLVkKNs0gJER5wUz0KEjZpe4RjjCm8lH4CFPa1KcCvqB_0oqo6f8
https://www.tv2.no/v/1037363/
https://www.youtube.com/watch?v=CAowmDitRAI

YNWA

Del din historie her

Med Liverpool FC Mastercard har du... 

 - en rekke fordeler på Anfield.
- reiseforsikring inkludert i kortet om du betaler reisen med det.

Søk om kortet   Les mer om fordelene