Annas store dag



Tårene trilla på hele familien da Anna (7) var maskot da Jordan Henderson debuterte som Liverpool-kaptein.

Det går aldri en dag uten at jeg er innom liverpool.no, gjerne flere ganger daglig. En tidlig oktoberdag i 2014 var intet unntak. Der kom jeg over en annonse hvor Liverpool søkte etter en norsk maskot til hjemmekamp på Anfield. Kravs-spesifikasjonen var en jente eller gutt mellom 7 og 10 år med interesse for Liverpool FC. Med andre ord visste jeg at konkurransen ville bli beinhard. Når man vet at den norske supporterklubben til LFC har mer enn førtitusen medlemmer, vet du at det er flere enn du som drømmer om at din datter eller sønn skal lede kapteinen ut på Anfield.

Min datter var på dette tidspunktet sju år og jeg sendte i vei en greit formulert søknad. Jeg sa ikke noe om dette til dattera med da det var altfor stor sjanse til at denne muligheten endte med skuffelse for henne. Mens dagene og ukene gikk, falt søknaden min lengre og lengre bak i hodet.


Fredag 14. november 2014 var som en vanlig avslutning på uka. Jeg kom sliten hjem etter jobb og tok meg en liten hvil på sofaen. Jeg ble vekket av dattera mi, Anna, som sa at tacoen var ferdig. I det jeg våknet kjente jeg en herlig dunst av selve definisjonen på helg. Vannet løp i munnen – tacoen var klar, ukas høytidsstund med familien var over oss. Før jeg gikk til bords sjekket jeg rutinemessig mobilen. Der var det flere ubesvarte anrop og en SMS. Jeg sjekket anropsloggen først. Bare ukjente numre. De kunne jeg ringe tilbake på mandag, tenkte jeg.

Så leste jeg meldinga: «Hei Tom Roger! Vi ønsker at din datter Anna skal være maskot på Anfield i kampen mot Stoke den 29. november. Vennligst ta kontakt så fort som mulig.» Jeg leste den en gang til. Så kløp jeg meg i armen for å være sikker på at jeg var våken. Jeg trodde fortsatt jeg drømte. Jeg tok med mobilen til kona så hun kunne hjelpe meg å verifisere det som stod der. Hun mista flere tacoskjell i bakken så de knuste. Det gjorde ingenting. Jeg var mett før jeg hadde begynt å spise. Tankene mine var et helt annet sted. På Merseyside. I Liverpool. På Anfield. Tanken på hva vi hadde i vente to uker frem i tid ble for mye.

Vi ble enige om å avsløre det under middagen. I det jeg skulle fortelle familien at vi alle fire skulle til Liverpool om to uker, at Anna skulle følge Steven Gerrard ut på Anfield, burde ha sørget for tidenes høyeste jubelrop i stua. Men i det jeg skulle fortelle det, brast jeg sammen i tårer. Barna trodde jeg hadde forferdelige nyheter å komme med. Etter hvert fikk jeg stotret frem budskapet. Jeg måtte ta det flere ganger før de forstod hva som faktisk var i vente. Der satt vi alle fire og gråt av glede! – Og vi hadde reste-taco på lørdag…

Anna skulle bli første nordmann som maskot på Anfield. Det gikk derfor ikke lang tid før media snappet opp saken. Sju år gamle Anna var med på God Morgen Norge, TV2 Sporten, flere radio-intervjuer på NRK og selvfølgelig alle lokale medier i Gudbrandsdalen.

De to ukene vi hadde på å glede oss gikk i rekordtempo, og fredag 28. november 2014 satt vi på direkteflyet med SAS i retning Manchester. Vi kom oss som bestilt kjapt ut av byen med den ekle lukta og var snart på plass i fotballens mekka. Etter en liten matbit kom vi oss i seng for å lade opp til tidenes dag for vår familie. Ok, jeg må innrømme det, jeg trengte en tre -fire Gin & Tonics for å klare å sove.

Vi våknet tidlig lørdag morgen og skulle møte på Anfield i god tid før kampen. Omvisning på stadion, besøk i Players Lounge og Anna skulle «leveres» til klubbens maskot-manager en time før kamp. Der ble vår lille datter, med den gang svært begrensede engelsk-kunnskaper, overlatt til ei helt ukjent dame. Jeg, mor og storebror ble henvist til våre plasser på tribunen. Der fikk vi raskt tilgang på dagens lagoppstilling. Brendan hadde vraket Gerrard som starta på benken og Jordan Henderson skulle for første gang lede laget sitt som kaptein inn på Anfield – og det hånd i hånd med Anna!

Jeg har opplevd mye med Liverpool. Jeg har sett favorittlaget mitt mange ganger live både på Anfield og andre stadioner. Jeg var i Istanbul i 2005 på mirakelfinalen da Liverpool slo AC Milan i Champions League-finalen. Jeg var på den fantastiske FA-cupfinalen mot West Ham i 2006 da Steven Gerrard nærmest på egenhånd sikra seier.

Men følelsen som gikk gjennom kroppen når Anna og Hendo tuslet ut på Anfield-gresset, hånd i hånd, akkompagnert av You´ll Never Walk Alone er rett og slett det sterkeste jeg har opplevd.
Mor gråter. Bror gråter. Jeg gråter. Anna smiler fra øre til øre der hun spiller innsidepasninger med Hendo og Skrtel foran The Kop. Det hele er uvirkelig. Uvirkelig vakkert.

Glen Johnsen redder kvelden med en oppofrende matchvinnerscoring. LFC har snudd en periode på over en måned uten seier – med Anna som maskot :)


YNWA

Linker:
https://www.tv2.no/v/862581/
https://www.tv2.no/v/918149/
https://www.nrk.no/ho/hun-blir-maskot-for-steven-gerrard-1.12049228
https://nrksuper.no/super/supernytt/2014/11/18/hun-skal-vaere-maskot-for-gerrard/
https://www.gd.no/sor-midtdalen/skal-leie-gerrard/s/1-934610-7700044